fredag 2. desember 2011


Jul i Thailand 2011

24. november og berre ein månad til julaftan. Den vert annleis i år, framandt land og utan verken foreldre eller svigerforeldre, sysken og syskenborn.

Me er veldig glade for at me skal feire saman med Kari (lærar) og fam. Tveten, naboar og kollegaer med sine 3 barn, så jul skal det bli i år og!
Sidan mor i huset skal få reise på misjonærdamenes julebord i helga har eg så smått funne fram litt adventspynt som me tok med fra Norge. Stjerna ligg klar til å hengast opp, adventstaken er klar, adventssongen står ved sida av og gler seg til å bli sunge. Eit heilt år sidan sist. Jentene har fått lyslenkene med englar på rommet sitt. Sjølv om me har mellom 25 og 30 grader merkar me kaldetida i Thailand, det vert kaldare om nettene og bles meir. Set ein aircondition på ekstra kaldt og lukkar augene og høyrer på vinden kan det verkeleg høyrast ut som ein ruskenovemberdag i Norge. Med 3 flotte amplar med lilla petunia i tre variantar som Øyvind og ungane hadde kjøpt er me klar til å gå advent i møte.

Den Norske Skulen i Mukdahan som ungane går på har mange aktivitetar i tillegg til alle aktivitetane som St.Joseph, skulen der den norske skulen er, arrangerer. Først for døra står farsdag. Både farsdag og morsdag vert feira stort her. Ein anna stor dag ungane og familien elles fekk gleda av å delta på var Sportsdag på St.Joseph. Denne dagen starta klokka fem om morgonen med sminking og hårpynting av Helene. Heile skulen på om lag 1600 elevar stilte opp i storstilt parade i byen 06.30 som gjekk til St. Joseph. Helene var drillpike og Bjørnar gjekk som idrettsutøvar og haldt i fane med si gruppe. Elevane var inndelt i forskjellige fargekategoriar: Oransje, blå, lilla, grønn og rosa. Det vart konkurrert i springing, stafett, volleyball, fussal og fotball med meir. Det flotte her var at alle deltok og at det ikkje var nokre sure miner om det ikkje gjekk bra. Kanskje fordi at sportsdag i Thailand er meir enn ein konkurranse. Det er ein stemning og ein fest. Ungane snopa og drakk masse brus, kvar gruppe hadde sin cheerleadergjeng som heia og dansa og lærarane på skulen stod på for at elevane skulle ha ein flott dag! Verkelege eit minne for livet.

Ingeborg er ei travel og blid jente 2,5 år. Ho veit kva ho vil og kan sjølv og kjem seg fram i verda. Ho verkar upåvirka av å vere på den andre sida av jorda, stortrives i barnehagen saman med dei andre 3 ungane som er der. Eter steikte biller og tel like godt på thai som norsk. Ho vinkar og helsar til alle i gata når eg fylgjer ho til barnehagen om morgonen og vil helst bestemma sjølv kva kjole ho skal gå med. Ho er for tida oppteken av å teikna og mala og sjå på kaptein Sabeltann. Ho syns det er kjekt å dansa med Helene og spela fotball med Bjørnar. Det aller kjekkaste er likevel å få køyre scooter med pappa…( noko mamma aldri ville tillete i Norge, men alt er annleis i Thailand.) Ho likar å skype med slekta i Norge og mate kamphanane og hønene som er naboane våre med gammalt brød!

Helene 7 år, har fått mange vener både innan misjonærfamiliane og blant thaiane i thaiklassen på skulen. Det går mykje i strikkhopp og hoppetau, eit universalspråk som ikkje treng så mange ord, men ho syng med på det som er av regler og frasar. Ho har teke til seg masse av thaien og med rett tonefall, noko me andre slit litt meir med. Det kjekkaste ho veit er å dansa og ho stiller sporty opp og visar morgonaerobicen på scenen saman med andre frå klassen framfor heile skulen. Heime komponerer ho dansar sjølv, ho diggar breakdance og spritar opp tempoet på thaidansane. Ho skulle nok kunne tenkt seg å vore med venene sine i Norge og, men har det kjekt der det skjer nok her og! Det kjekkaste er å få besøk eller gå på besøk!

For Bjørnar, 10 år, er det fotball for alle penga. Det er det som er tingen no, og utstyret skal helst være Nike! Sidan dei fleste misjonærungane er jenter er Bjørnar glad for naboguten held han litt med selskap. Det kjekkaste er likevel laurdagar då han fleire gonger har hatt besøk av ein kamerat frå thaiklassen som er to år eldre enn han. Då er det enten fotball ute eller fotballserier på tv eller fotball på wii. Ein fin variasjon? ;-) Han er eldst og då er det naturleg at han saknar vener i Norge mest, men me vonar at denne tida full av annleis erfaringar og opplevingar kan berika livet hans på sikt og at venene er der når han kjem til Norge att. Me satsar på ein ferie heim i midten av mars til byrjing av mai, så då kan det verte tid til mykje besøk og fotball!

Øyvind er godt i gang som lærar på St.Joseph. Han har fått gode kollegaer i Kari (som reiser tilbake til Norge i mars) og Ann, thailærar. Det er til tider uvant å ha sine eigne barn på skulen, men enn så lenge går det over all forventning. Det har vore travelt å jobba 100% samstundes med å studera thai. No har timeplanen blitt endra litt, så no har han thai om morgonen og undervisning med borna etterpå. Litt lettare å ta til seg språklærdom frå morgonen. Fiskinga er ikkje blitt lagt på is, men helger og fridagar har gått med i fellesaktivitetar og familiesamankomstar. Om ettermiddagane et me middag, så er det mørkt. Me vonar at 2012 vil by på mange muligheiter for fiske i Thailand og - og sjølvsagt nokre turar med gode vener når me kjem heim på ferie i mars-mai. Heilt fiskefritt er det ikkje. No er gartnaren i gang med å lage fiskedam på verandaen, noko Øyvind gler seg til!


Eg (Solveig) har brukt litt tid på å bremsa ned tempoet og stressnivået frå Norge. Det er rart å “kun” vera språkelev, mor og kone og ikkje ha hendene fulle av aktivitetar og prosjekter. Heilt arbeidsledig er eg ikkje. Ein onsdag i månaden har eg byrja med Kunst og handverksundervisning for skulen ein heil dag. Det er kjempekjekt med så motiverte ungar. Eg heiv meg rundt å hadde familieandakt i kyrkja på norsk, med illustrasjonar og Maria (kollega) som god tolk. Er så heldig at eg skal få ha juleandakten på den norske gudstenenesta her og. Eg lagar kyrkjebladet for bygda heime og sender til Norge kvar fjerde månad, så flott at det går an å jobbe med det på den andre sida av jorda. Etter jul skal me arbeide meir med kva som skal bli min 50% stilling her, det kan sjå ut som om det blir innan kategorien diakoni og bistand.

Det er mange omveltningar i livet, men me har det godt i Thailand. Det kjennes naturleg å vera her, og no som språket løysnar litt vert det ennå kjekkare. Må berre få skryte litt av vår tålmodige språklærar Moonoy, så glad for at det er ho som skal hjelpa oss på språkvegen. I går vart fyrste omgang kakemenn produsert og nesten ete opp, det smakte av jul her og! Takk til alle heime for at de tenker på oss, de som ber for oss og de som sender meldingar i form av facebook, brev og telefon. De kan faktisk nå oss på vår norske fasttlf til vanleg norsk takst, men hugs at me ligg 6 timar framfor Norge. Det betyr mykje for både store og små at me har kontakt med vener og familie.


I fjor i januar kjøpte eg Solveig Leithaug sin cd Julefred på sal. Eg er glad for at eg tok den med meg til Thailand. Den gjev julefred.

Stille natt, heilage natt
Himlen gav oss vona att
Vi med hyrdingar glade går
Stjerna enn over stallen står.
No er ein frelsar oss fødd.
No er ein frelsar oss fødd.

Juleklem frå Ingeborg, Bjørnar, Helene, Øyvind og Solveig




fredag 14. oktober 2011

Sitter i stua, snart på tide å komme seg i seng. Det er helt mørkt ute, lyn og torden og regn. Det eneste som skiller det fra Norge er temperauren på gradestokken. Her er det 26 C og i Lindås har det vært frost............ Solveig har slitt med litt forkjølelse, hoste osv., men er på bedringens vei nå. HAr hatt flotte dager på mini-impuls med misjonærbarna mens foreldrene var med på selve Impuls, kristen ungdomsleir for 350 ungdommer, et flott arbeid som de må være veldig stolte over!

Vi er heldige som ikke er berørt av flom som er et stort problem flere steder i Thailand. Vi håper og ber om at det snart må være på retur.

fredag 7. oktober 2011

Fredag kveld og roen har senket seg i stua vår. Jeg har spist den siste kvikklunsjen fra Norge, som jeg kjenner på at jeg burde ha delt med ungene...... Mann og barn har fått høstferie - ikke mindre enn tre uker! Vi blir med som voksenleder for misjonærungene under mini-impuls neste uke mens foreldrene har Impuls for ca 300 thaiungdommer. Etter dette setter vi nesa mot Koh Samed og Bangkok. Helene gleder seg til å kunne variere antrekket sitt noe mer når hun ikke trenger skoleuniformen på noen dager.
Vi er blitt godt kjent med firfirslene som bor i og utenpå huset - så kanskje neste maleri av en av dem?
Er utrolig takknemlig for den koselige og flinke hushjelpen vi har fått, tenker allerede med gru på hvordan jeg skal klare meg uten når vi skal hjem til Norge en gang......

torsdag 6. oktober 2011

Endelig blogg

Etter 8 uker i Thailand kan vi ikke lenger kalle oss turister! Vi bor faktisk her.... Det er på tide med en liten blogg der familie og venner kan få en oppdatering på hvordan store og små har det. Vi har blitt godt tatt imot av de norske misjonærene som bor her. Foruten å bli kjent som familier og venner har de måtte påta seg en del "støttetjenester". Alt fra bestilling av tlfabbonnement, internet, parabol, visum, dunker med drikkevann osv. foregår på thai. Tusen takk for god hjelp!
Solveig er ferdig med modul 1 i thai, ca 20 dager, men langt fra utlært. Hun får undervisning hjemme hver dag av en koselig språklærer som heter Moonooy. Ingeborg stortrives i den norske barnehagen i Mukdahan, sammen med tre andre barn. Solveig er veldig glad for at hun ikke har hundeskrekk da hun på de få hundre meterne til bhg en dag talte 17 hunder i alle varianter som gikk løs. Noen virket litt aggressive i starten, men da jeg satte ned det norske turtempoet mitt til thaisluntring virker det som om de har godtatt meg.
Øyvind har kommet godt inn i jobben på Den Norske Skolen i Mukdahan. De leier 2 klasserom på St.Joseph, en stor thailandsk-katolsk skole med over 1600 elever. For tiden går det 6 norske barn ved skolen, en norsk lærer, gode snille Kari i tillegg til Øyvind og en thai lærer som heter Ann.
Dagene begynner tidligere i Thailand, men thaiene har vært oppe lenge når vi står opp. Med kamphanefarm som nærmeste nabo har vi en del ekstra vekkerklokker! De er meget fornøyd med oss som naboer da kompostering av havregrøtrester, middagsrester mm. går over gjerdet til dem! Havregrøt har blitt slageren om morgenen, noe Solveig er veldig glad for. Det betyr litt mindre baking. Det er ikke få brød og rundstykker som har blitt bakt og spist på disse to månedene. Det er ikke bare å ta seg en tur på REMA og kjøpe brød så en viss planlegging skal til. Ungene følger skolebuss 0720 hver morgen, øyvind tar seg en luftetur til jobb på scooter som han har en drøm om å oppgradere til motorsykkel med tiden. Vi vil lage et eget blogginnlegg om skoledagen snart! Må bare skryte av det flotte arbeidet som er gjort av Kari i forkant for å integrere våre barn både med de norske og de thailandske elevene. Bjørnar har fått en god venn i sin thaiklasse og i helgen som var var vi sammen med han og familien til nasjonalpark og på restaurant. Med en god miks av thai og engelsk klarte vi å kommunisere på en fin måte.
Vi begynner så smått å kjenne på at det er "vårt" hus og trives bedre og bedre. Kan det ha noe å gjøre med at kaldetiden nærmer seg og temperaturen har sunket fra 34-35 til 25?
Vi har også blitt godt mottatt i kirka. Enn så lenge er det ikke så lett å forstå så masse, men det vil nok komme med tiden. Helene har vært med å danset med de andre ungene/jentene i kirka allerede. Stolte foreldre som tilskuere.
Solveig ble oppfordret av misjonær Espen til å ha barneandakten i kirka for 14 dager siden. Med god tolketjeneste av Maria fikk jeg fortalt en tidsaktuell thaivariant av den bamhjertige sameritan, med store illustrasjoner. Enn så lenge er hun egentlig språkstudent, men etterhvert skal hun inn under NMS program Diakoni og Bistand.
Mange ting er annerledes i Thailand, men vi finner våre løsninger som gjør at vi trives og har det bra. Tilogmed Solveig har kastet seg på venstrekjøring og Ingeborg spiser stekte gresshopper i barnehagen. Ungene må gå med skoleuniform hver dag og en stekt ris til lunsj koster 4-5 kroner. Det blir tidlig mørkt om kveldene hele året og det er ingen grenser for hvor mange mennesker du kan få inn i en tuk-tuk eller på en moped.
Sabaay - fordi vi har mange ting å glede oss over. Både opplevelsene vi får og fordi vi faktisk er rikt velsignet og har det så godt i forhold til mange andre. For de menneskene vi har fått blitt kjent med så langt i Thailand og for de som er i Norge, savner og tenker på oss, men som er glad for at vi har det fint der vi er...